I Asia tenker ofte man på Sakura og da kirsebærtrær blomstring noe som er vakkert, men faktisk syntes jeg at blomstringen av Magnolia treet er enda finere. Det er ikke så mange slike trær her i Norge, selv om man noen ganger finner disse, dette treet fant jeg i Stavern og inne på Frediksvern.
Magnolia er en slekt med om lag 210 arter løvfellende eller eviggrønne trær i magnoliafamilien. De er kjent for sine store, velduftende blomster. Noen arter blomster før løvsprett, andre ikke før på forsommeren.
Magnolia er eldgamle arter, minst 95 millioner år gamle, og utviklet seg før biene kom. Pollineringen er derfor utviklet til å skje via biller. Et annet arkaisk trekk er at blomsten ikke har separate kronblad (petal) og begerblad (sepal) – den har i stedet noe som har fått navnet tepal. Magnolia er føde for bjørnespinneren Hypercompe scribonia.
Det naturlige utbredelsen omfatter Amerika fra sørlige Canada til sørøstlige Brasil, og Øst- og Sørøst-Asia fra Himalaya østover til Japan og sørover til Ny-Guinea og New Britain. I kritt og tertiær vokste slekten over store deler av den nordlige halvkule, for eksempel i Alaska, Grønland, Svalbard og Europa, men utbredelsen skrumpet inn da klimaet ble kaldere.
Noen botanikere, blant annet Flora of China, splitter Magnolia i opptil 16 slekter. Det vanligste er likevel å samle alle arter i magnoliafamilien, unntatt de to artene av tulipantrær, i én slekt.
Treet har sitt navn etter den franske botanikeren Pierre Magnol.
