Det har vært mye vindvær i den siste uken og en av mine favoritt steder når det er og har vært mye vind er nettopp Mølen i Vestfold. Her slår bølgene brutalt inn mot land og man hører at rullesteinene ruller frem og tilbake i kraften av bølgene. Og når solen går ned og fraktskipet er på vei inn til Breivik da blir det vel et fint motiv vel, bølgene er her rundt 5 meter høye.
Mølen i Larvik i Vestfold er del av en endemorene fra istiden, det store raet som strekker seg fra Finland gjennom Sverige og langs norskekysten helt til Kolahalvøya. Nordøstover fra Mølen går raet i havet, deretter over Brunlaneshalvøya og Farriseidet. Første oversjøiske punkt i sørvest er Jomfruland utenfor Kragerø. Stedsnavnet kommer av gammelnorsk mǫl, «steinvoll» eller «steinbanke», jamfør nynorsk mòl, «banke el. øyr av småstein i strandkanten». Mølen ligger strategisk til ytterst i Langesundsfjorden, og er kjent for sine mange og store gravrøyser. I juni 2008 åpnet statsråd Dag Terje Andersen Nordens første UNESCO Europeiske Geopark på Mølen i Brunlanes. Området blir ofte benyttet som rasteplass av trekkfugler vår og høst, og det er observert 316 forskjellige fuglearter på Mølen (pr februar 2010).
Kulturlandskapet på Mølen, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge. Her begravdes høvdinger og tjenere under små og store steinrøyser. Den imponerende samlingen av gravrøyser og den betagende beliggenheten i Nevlunghavn ut mot havet gjør oldtidslandskapet på Mølen til et nasjonalklenodium. Feltet inneholder 16 større gravrøyser, fire av dem er storrøyser med diameter 25-35 meter. Dessuten er det 192 små røyser, som ligger på åtte rekker parallelle med strandlinjen, og en enkelt skipsformet steinlegning. I skipslegningen er det funnet brannskadet stein som sannsynligvis stammer fra en branngrav datert til 80-350 e.Kr. De mindre røysene er kanskje symboler for krigere som falt i sjøslag eller forliste sammen med sine høvdinger. Det antas at røysene lengst ned mot havet er fra yngre jernalder og vikingtid. Tidligere ble det antatt at røysene som ligger høyere og lengre fra stranden kunne være fra slutten av bronsealderen. Nyere forskning viser dog at disse røysene også, med stor sannsynlighet, er fra jernalderen. Nesten alle røysene har en eller flere fordypninger fra plyndring eller såkalt haugbrot. Haugbrot innebærer at man utførte en rituell fjerning av den døde, usikkert av hvilken grunn. Røysene, som var lett synlige fra sjøveien, markerte ikke bare velstand, men kan nok ha fungert som sjømerker langs skipsledene mellom ulike handelssentra. Spørsmålet er om Mølen og bukta innenfor kan ha vært en av flere transittplasser på Østlandet, og at det herfra ble byttet og formidlet varer spredt utover de omliggende bygdene.
