Enda godt solen er lenge opp på Island om sommeren, dette fordi Lundefuglen kommer ikke inn til land før på kvelden. Akkurat denne gjør seg klar for en ny runde for å hente fisk til sine unger som ligger dypt inne i en av hulene den har gravd ut. Arten har et vingespenn på 47–63 cm. Med opp mot 400 vingeslag i minuttet kan fuglene oppnå en toppfart på cirka 85 km/t.
Lundens kraftige utfarging i hekketiden har gitt arten den beskrivende betegnelsen sjøpapegøye. Nebbet har klare farger i hekkesesongen. Det har gulrøde konvekse striper bakover og er mørkebrunt bakerst. Omkring øyet har fuglen en blågrå flekk. På oversiden er fuglen sort, på undersiden er den hvit. Den har en sort ring rundt halsen, og er blekt askegrå på sidene av hodet og på strupen. Vinterdrakten er uanselig i utfarging. Kinnene mørkere grå, og nebbet mindre på grunn av hornlag som faller av. Ungfuglene likner på voksne i vinterdrakt, men de har spinklere og mørkere nebb. En voksen lunde blir typisk 26–29 cm lang og veier omkring 300–600 g. Føttene har svømmehud mellom tærne og brukes som ror når fuglen dykker.
Lunden lever typisk til den blir omkring 20–25 år gammel. Høyeste kjente alder for en fugl merket i Norge er 36 år.
Lunde eller lundefugl (Fratercula arctica), også kjent som sjøpapegøye, er en pelagisk dykkende sjøfugl som tilhører gruppen lunder i alkefamilien. Arten er monotypisk og hekker langs kystene på begge sider av Nord-Atlanteren. Arten ble fra til 2017 regnet som livskraftig på IUCNs rødliste, men den europeiske bestanden har hatt sterkt tilbakegang (50–79%) gjennom de seneste tre generasjonen (65 år). Klassifiseringen har derfor blitt løftet til sterkt truet i Europa og sårbar på den internasjonale rødlisten.
Artens vitenskapelige navn blir av og til misvisende oversatt til «arktisk lillebror». Det betyr snarere «liten arktisk broder (i betydningen trosfelle i kloster)», noe som trolig refererer til den sorte og hvite fjærdrakten som kan minne om munkekutter.
