Mikaelshulen, også kalt Sankt Mikaels kirke, er en fredet hule i den bratte fjellveggen på østsiden av innsjøen Norsjø i Skien kommune i Telemark. Den ligger ved gården Gisholt ca. to kilometer nordvest for Skotfoss. Grotten ligger midt i klippeveggen, ca. 30 meter over Norsjø og er godt synlig fra vannflaten. Den er 20 meter dyp, sju meter bred og tre meter høy i åpningen.
Hulen skal i sin tid ha vært utstyrt som en kirke med forhall, skip, kor og alter og i katolsk tid ble den innviet til erkeengelen Mikael. Her ble det holdt messer også etter katolsk tid. Den var også et viktig valfartssted for pilegrimer. Huleåpningen er halvsirkelformet 4–5 meter bred og omtrent like høy. Innenfor åpner rommet seg til større høyde og går 20 meter inn i fjellet. Hulen er en naturformasjon, men mennesker har nok også bearbeidet hulerommet. Det kjennes til rundt 20 mikaelskirker i Norge. De var ofte lagt i huler eller på berg, for på slike steder skulle erkeengelen Mikael kjempe mot Satan i skikkelse av en orm eller drake. På toppen av fjellet skal det også ha vært en gravplass, det er på en måte en kirke med kirkegården på taket. Opp gjennom tidene har hula vært mye omtalt. Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok fra omkring 1400 lister opp jordegods som lå til «Kirkja i Mikjálsbergi». En beskrivelse på latin i 1643 kaller den Templum Mirabile, «det forunderlige tempel». Dette henspiller på at kirken skal ha vært vigslet kirke i katolsk tid fram til 1537. Fra reformasjonen og fram til 1843 ble hulen et siste tilholdssted for tilhengere av katolisismen. I denne perioden var det dødsstraff for munker og Fader Sylvester var den siste munk i omegnen. Han døde her og ble begravet innenfor kirkens bakvegg, hvor man antar at kirkens sakristi var.
