Schloss Charlottenburg (Schloß Charlottenburg) er et slott i bydelen Charlottenburg i Berlin. Slottet ble bygget i italiensk barokkstil mellom 1695 og 1699 av arkitekten Arnold Nering på oppdrag fra Sophie Charlotte, kurfyrst Fredrik IIIs hustru. Etter kroningen av Fredrik til prøyssisk konge og Sophie Charlotte til dronning i Königsberg i 1701, ble Charlottenburg, som opprinnelig hadde vært anlagt som sommersted, utviklet til et praktfullt anlegg av arkitekten Eosander von Göthe. Etter dronningens død i 1705 fikk slottet navnet Charlottenburg. Mellom 1709 og 1712 fulgte en videre utbygging, hvor bl.a. den markante slottskuppelen og orangeriet oppstod. Etter Fredrik Is død i 1713 førte slottet en skyggetilværelse under etterfølgeren Fredrik Wilhelm I. Men da Fredrik den store kom til makten i 1740, lot han slottet utvide under ledelse av arkitekten Georg Wenzeslaus von Knobelsdorff. Bl.a. ble den østlige «nye fløyen» bygget. Senere konsentrerte Fredrik seg imidlertid mest om sitt slott Sanssouci i Potsdam, ferdigstilt 1747. I sin endelige form ble slottet ferdigstilt under Fredrik Wilhelm II, med det vestlige tilbygget som rommer slottsteater og det lille orangeriet, oppført av Carl Gotthard Langhans. Slottsparken ble anlagt på slutten av 1600-tallet av Simeon Godeau som fransk barokkhave. På slutten av 1700-tallet ble den delvis omdannet til engelsk landskapspark. I slottsparken befinner seg bl.a. tehuset «Belvedere» bygget av Langhans i 1786, den nynapolitanske villaen «Neue Pavillon», bygget 1824, og mausoleet for dronning Louise, bygget 1810. Slottet er idag museum. I det tidligere slottsteatret har Museum für Vor- und Frühgeschichte lokaler, og i det lille orangeriet ligger en restaurant. Slottsparken er også åpen for publikum.
