EN TRUET ART
I løpet av det siste tiåret har bestanden av Berberaper, eller magot i Marokko og Algerie gått kraftig ned, og de viktigste truslene er:
• Avskoging
• Konkurranse med storfe
• Utnytting av aper i kjæledyrhandelen
Forskere anslår at det er mindre enn 8 000 individer i naturen (ned fra 23 000 i 1978). Berberaper regnes i dag som en truet art (IUCN, 2008) og klassifisert i vedlegg II til Washington-konvensjonen.
Den er mest kjent for at den forekommer på Gibraltar og derfor er den eneste apen som lever vilt i Europa. Den skiller seg fra de andre makakene ved å ikke ha hale. Kroppslengden er mellom 45–70 cm og kroppsvekten mellom 7–12 kg. Den tykke pelsen er gulgrå til gråbrun med lysere underside. Ansiktet er mørkt kjøttfarget. I perioder svulmer mellomkjøttet hos hunnene opp og får en mørk rødgrå farge. Berberapen er i likhet med noen andre makaker, som rhesusape, tibetmakak og japanmakak, uvanlig hardfør til å være en ape. Den fantes tidligere overalt i Nord-Afrika fra Libya til Marokko, men menneskelig aktivitet gjør at den nå bare finnes i enkelte seder- og eikeskoger i Atlas- og Riffjellene. Den eter frukt, unge blader, bark, røtter og av og til virvelløse dyr.
‘LA FORÊT DES SINGES’ i Rocamadour, Frankrike har tatt på seg oppdraget av å både forske på disse samt sette de tilbake ut i villmarken for å la denne apebestanden vokse. De har laget en 20 hektar stor park hvor publikum kan gå inn og blant disse 150 apene, på denne måten tjener de penger til å drive et fantastisk flott senter. Samtidig er dette et unikt miljø for å se ville aper på nært hold, det er ingen bur eller noe som låser de, kun et gjerde rundt den store parken. Det ser ikke ut som denne karen brydde seg så veldig mye om fotografen som er bare ett par meter unna.
