Mont Saint-Michel er stedet man aldri glemmer når man først har vært der, dette stedet er magisk og landskapet rundt er fredelig og vakkert. Når man går inn porten er det som å gå tilbake i tid eller inn i en filmscene, er utrolig fint at man har klart å beholde det slik. Anbefaler alle å besøke dette stedet, og spesielt utenom turist sesong hvor man eller sent på kvelden slik at man føler stedet sitt magi. Det er en enkelt å reise hit, ta flyet til Paris og ta en leiebil eller ta bilen fra der du bor med på opplevelsesrik tur, det er mange små hyggelig Franske hoteller i nærheten.
Litt fakta om Mont Saint-Michel, en opprinnelig tidevannsøy i regionen Normandie i Frankrike. Den ble først bebygd på 500- og 600-tallet, og het da Mont Tombe. Bebyggelsen har gjennom århundrene blitt ytterligere utvidet, og øya er i dag en egen kommune. Innbyggertallet (1999) oppgis til 50.
Legenden forteller at biskopen av Avranches, St. Aubert, som virket under kong Childebert III, i 708 fikk pålegg fra erkeengelen Mikael om å bygge kloster og kirke på øya. Før dette hadde herskerne i Armorica brukt øya på 400- og 500-tallet. Klosteret ble stående, og øya ble videre befestet i 933. Den italienske arkitekten Guglielmo da Volpiano bygde kirken på toppen tidlig på 1000-tallet. Den ble anlagt på toppen av klippen, og flere grotter inne i fjellet er forsterket for å støtte byggverket. Øya er avbildet på Bayeux-teppet, som skildrer normannernes erobring av England i 1066: en scene på teppet viser at Harald Godwinson redder to riddere fra kvikksanden under en trefning. Beliggenheten ga festningen strategisk betydning i forhold til lokale elveløp og havner. Karl VI av Frankrike (1368–1422) forsterket befestningene, og britene lyktes ikke med å erobre øya under hundreårskrigen (1337–1453). Klosterets makt og betydning var i sin tid stort, og det fikk avleggere, blant annet St Michael’s Mount i Cornwall. Etter reformasjonen gikk makten etterhvert tapt, og antall munker minket. Etter den franske revolusjonen i 1789 ble klosteret brukt som fengsel, opprinnelige for geistlige motstandere av det nye regimet. I 1836 ble det imidlertid tatt til orde for at klosteret, med sin historiske og arkitektoniske betydning, burde fredes. Fengselet ble stengt i 1863, og klosteret fredet i 1874.
Tidevannet beveger seg inn og ut med en hastighet «tilsvarende en hest i galopp» på de nesten vannrette strendene/grunnene, og stiger og synker inntil 14 meter. På grunn av kvikksanden er der få østersfangere på denne del av kysten. Strendene rundt øya var opprinnelig langgrunne, og det var mulig å gå tørrskodd til øya ved lavvann. En måtte bare passe seg for kvikksand. Veien ble derfor etterhvert steinsatt, inntil der var blitt landbro om lag slutten av 1800-tallet. Senere utfylling har hevet denne, samtidig som en kanalisering av Couesnonelva har ført til fler avsetninger. Bygging av diker har ført til en polderisering hvor omkringliggende landområder har blitt tørt land, og avstanden mellom fastland og øyas sørside har krympet. De nye landområdene er nå i bruk som sauebeiter med slaktet servert på lokale restauranter som «forhåndssaltet». I 2006 ble det satt i gang et arbeide for å tilbakeføre Mont-Saint-Michel som øy, bundet til fastlandet med en bro. Prosjektet omfatter blant annet en demning i elva, for å skape større eroderende strømmer
